Helsesekretær vil være den første fagpersonen pasienten møter når han/hun henvender seg i resepsjonen på legesenteret eller på poliklinikken på sykehuset.

Aktuelle arbeidsplasser for en helsesekretær kan være innen primærhelsetjenesten, institusjonshelsetjenesten, bedriftshelsetjenesten og ved lege-, sosial- og trygdekontor.

Yrkeskompetanse som helsesekretær får man etter 3 års videregående opplæring.

Arbeidsoppgavene kan være å ta imot timebestillinger, yte telefonservice og gi pasientinformasjon, blodprøvetaking og analyse av prøver, journalføring, innsending og mottak av prøver, regnskap og tilrettelegging. I tillegg arbeider en helsesekretær på legekontor også med annet pasientrettet praktisk arbeid, gjerne i nært samarbeid med legen. Dette kan være sårskift og førstehjelp i forbindelse med skader, oppdekk og assistanse ved inngrep, taking av EKG, blodtrykk, øreskylling, setting av vaksiner m.m.

Personer uten autorisasjon har da ikke adgang til å bruke helsesekretærtittelen eller tittel som kan gi inntrykk av at vedkommende har autorisasjon.

Tittelen helsesekretær ble beskyttet i 2003. Med autorisasjon følger et selvstendig og personlig ansvar for å utføre sine arbeidsoppgaver forsvarlig, hvilket innebærer at det stilles krav om faglig og etisk høy standard hos den som er autorisert. Det innebærer bl.a. et ansvar for å holde seg faglig oppdatert, og å avstå fra å gi helsehjelp på områder som en ikke behersker eller er kompetent til. Taushetsplikten er forankret direkte i lov og gjelder direkte for den som er autorisert, og den som gir helsehjelp på selvstendig grunnlag må dokumentere dette i pasientjournalen.

På en rekke områder vil helsesekretærer kunne avlaste personell med høgskole- og universitetsutdanning. Dette vil kunne frigjøre ressurser og øke behandlingsmulighetene, som igjen vil komme den enkelte pasient og samfunnet til gode.